top of page

Naan

  • Forfatterens bilde: Ayub
    Ayub
  • 20. feb. 2020
  • 3 min lesing

Oppdatert: 21. feb. 2020

Brød er en matvare jeg spiser nesten daglig. Jeg har nesten (!) alltid brød ved siden av uavhengig om det skulle være ris, grønnsaker, fisk eller suppe til middag. Brød er et matvare jeg forbinder innenfor flere ulike temaer som eksempelvis religion, næringsstoffer, sunnhet, matpakke, skolemat, kultur og tradisjon. For noen vil brødet defineres med et retning nærmere mot døden mens for andre er brødet mer helliggjort og et matvare som peker oss i retning mot et godt liv... Hva om det er noe religiøst og hellig med matvaren, brødet? Nok om det faglige praten og heller mer av hva dagens blogg vil handle om... Naan!


Denne brødtypen heter på kurdisk naan. Egentlig betyr det ordet på norsk så enkelt som "brød". Det finnes mange ulike typer naan som for eksempel naan tilsatt litt gjør slik at det heves bittelitt før steking og naan uten tilsetning av noen form for hevemidler (eks. gjær, natron og hjortetakksalt). På alle bildene nedenfor ser dere en slags "halv-tradisjonell" naan-bakst som (i min betydning) betyr at den tradisjonelle fremgangsmåten er halvveis eller delvis fulgt opp. I dette tilfelle er det stekemåten som ikke er fulgt opp... I hjemlandet, Kurdistan, stekes naan i store tandoor-ovner som gir en helt annen smaksopplevelse enn det man får ved steking på steketakke eller i ovn.

Foto: Ayub Dizaei

På bildet ovenfor ser dere litt av hvert. En del av prosessen er allerede unnagjort som eksempelvis blanding og elting av tørrvarer samt tilsetting av vann. Jeg kommer ikke til å gå inn i dybden på hvor mye mengde det er brukt av hver råvare, men kan si så mye som at det som er blitt brukt er mel, salt og vann - tre vanlige råvarer som de aller fleste kjenner til. Deigen ligger ferdig eltet i en blå bollen, mens det ligger mel oppå den hvite papp-tallerkenen. Dette melet brukes kun til å strø utover bakebordet med. Om man ikke strør bakebordet med mel så vil deigen, under kjevling, klistre seg fast og resultere i en mer krevende og slitsomt arbeid enn hygge og matglede - noe som er poenget i matlaging!


Det første bildet under viser et eksempel på hvor stor mengde av mel man bør strø utover bakebordet.

Foto: Ayub Dizaei

Deretter setter man på en passelig stor mengde deig oppå bakebordet som skal kjevles. Størrelsen på deigen avhenger av hvor stor og tynn naan man ønsker og selvfølgelig størrelsen på det varmebehandlede stedet deigen skal stekes på.

Foto: Ayub Dizaei

Den lange pinnen dere ser på bildet heter bakstefløy og er den mest vanlige redskapen man bruker i Kurdistan (og her i hjemmet) når man skal lage naan.

Foto: Ayub Dizaei

Som du ser på bildet er det kun blitt brukt bakstefløy til utjevning av deigen. Det finnes forskjellige måter jevne deigen på, men jeg kjenner til bare to hvorav den ene måten er å rulle bakstefløyet bortover ved å holde langs kanten, mens den andre måten å gjøre det på er å bruke håndflaten til å rulle deigen på bakstefløyet. Altså ikke selve bakstefløyet, men deigen!

Foto: Ayub Dizaei

Deigen er nå så tynn at hvis man ikke er forsiktig så vil den 'rives opp'. Det er viktig å huske på at man ikke tenker at man bare kan løfte opp deigen med bruk av hendene sine og plassere den oppå steketakken. Bruk heller bakstefløyet for å unngå skade (les: riving) av deigen. Bare rull inn deigen i basktefløyet og når du er ved steketakken så ruller du det bare utover hele steketakken.


Du kan nå også finne ut om hvor tynn deigen din er ved å ta en nærmere titt på deigen når den varmebehandles. På bildet nedenfor ser man fort noen områder på deigen hvor det er litt sånn 'gjennomsiktig'. Det tyder til altfor tynt deig ved følgende område av deigen og at utjevningen ikke har vært helt riktig, men så skal man også huske på at det å bake flatbrød/naan er en ren kunst i seg selv...


Når du når frem til det punktet hvor deigen skal legges ut på steketakken så har du to alternativer. Se under bildet for hvilke to alternativer det er snakk om.

Alternativ 1: lage Bolani (en lett matrett som er typisk å lage rundt Ramadan-måned) hvor man fyller den ene halvdelen av deigen med eksempelvis hakkede vårløk og spinat og bretter den andre halvdelen av deigen over det fylte området slik at all fyllet er dekt til. Grunnen til at jeg nevner "eksempelvis" som type fyll er fordi jeg har sett og lest masse ulike oppskrifter til Bolani. Retten lages i ulike land og byer i Midtøsten, Iran og (kanskje mest i) Afghanistan. En veldig god og enkel rett å lage!


Alternativ 2: la deigen varmes opp slik som det er nå. En viktig huskeregel er å ikke røre så mye med deigen. La steketakken gjøre sin jobb og la deigen stekes i ro og fred.


Deigen er ferdig når den ser noenlunde slik som dette bildet.

Foto: Ayub Dizaei

Siste innlegg

Se alle

Kommentare


bottom of page